Kraftfulle tak på stormfulle hav

Denne uken hadde jeg gleden av å delta på Debatten i NRK med finansminister Jan T. Sanner fra Høyre. Han hadde i det siste jobbet sent og tidlig med ulike krisetiltak, men måtte likevel tåle kritikk for å ha gjort altfor lite, altfor sent på en altfor udugelig måte.

Så her er et slags forsvar av vår hardt pressede finansminister - med noen forslag til veien videre. Her er det på sin plass også å nevne, leger, sjåfører, sykepleiere, renholdere og butikkpersonale. Dette er slitere som er blitt hverdagshelter i kampen for å holde samfunnshjulene i gang. Alle bankansatte og våre folk i Eika må kunne regnes med i denne gruppe.

Men som sagt var det finansministeren, og hans folk jeg skulle forsvare. Ok, jeg er uenig i mangt og meget de gjør, men dette er ikke en tid hvor vi kan kreve perfeksjonisme.


Det stormer der ute, og man tar det man har for hånden.

Alt for mange av myndighetenes kritikere gjør det beste til det godes fiende. I virkeligheten famler myndighetene seg frem til gode løsninger, slik enhver matros tvinges til å gjøre når skuta er i hardt vær. Og det vil de fortsette å gjøre helt til havet roer seg, og norsk økonomi atter en gang beveger seg i lunere farvann.

WE GO BIG, sa President Donald Trump i forrige uke. Hvilke trolig er klokt. Hva som overordnet er å overraske folk med hvor AGGRESIVE tiltakene er, nettopp for å stoppe pessimismen fra å ta overhånd.

Det andre er å starte med tiltak som hjelper alle. Rentekutt, rausere permitteringsregler og nedsatt arbeidsgiveravgift er alle tiltak som favner vidt og bredt. Kloke tiltak.

Så kan tiden fremover brukes til å lage små og store gavepakker til ulike grupper som rammes av dagens økonomiske krise. Stortinget blir vel som et nisseverksted før jul, med pakker til de ulike næringer, byer, regioner og grupper av mennesker som kan identifiseres og hjelpes av offentlige midler.


Det er lov å være kreativ.

Det er lov å være kreativ. Om noen år, når samfunnet er vendt tilbake til det normale – hva nå enn dette måtte vise seg å bli - vil ingen huske hva man brukte, hva man sa, og hvilke regelendringer man grep til for å berge oss ut dagens krise. Det eneste som vil huskes er at man red stormen av.

Selv har jeg foreslått en slags universell kontantstøtte. For eksempel kunne alle som leverte selvangivelse for 2019 få redusert sin restskatt med 10 000 kroner. Har du penger til gode, kan samme beløp legges til din utbetaling.

Droppes denne fordel til de offentlig ansatte, som jo ikke rammes av nedgangstider, vil ikke dette koste mer enn 20 mrd kroner.

For oss banker kommer det nå regelendringer som vil gjøre det enklere å låne ut, samt billige kreditter fra det offentlige.

Detaljene for disse tiltak skal drøftes i finanskomitéen og vedtas i løpet av helgen.

Forslagene slik de står er lovende for Eika bankenes del, men vi får vente og se hva våre hardt prøvede folkevalgte endelig vedtar når de er ferdige. Selv skal jeg være mest mulig konstruktiv og ikke gjøre annet enn å rose deres innsats. Saklig uenighet må det dog være rom for kunne ytre.

Denne uke har vært stormfull i både økonomien, politikken, verdipapirer av ulike slag og ikke minst i valutamarkedene hvor vi har bevegelser i kronekursen jeg i mine 30 år som makroanalytiker aldri har sett maken til. Men slikt kan skje når det blåser med orkans styrke.

Ikke vet jeg om alle tiltak som nå kommer er nok for å berge oss alle gjennom stormen. Det jeg er skråsikker på er at myndighetene er villige til å gjøre mer hvis alle skatteletter billige lån, regelendringer og samlet rentekutt på 1,25 pst i Norges Bank ikke er nok til få oss ut av dagns uføre.

En eller gang, i en ikke altfor fjern fremtid, venter det oss en lun havn. Vi får bare rulle med bølgene og stålsette oss for at det kan bli verre før det blir bedre. Gjennom stormen skal vi uansett komme.

 

Se sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i NRK Debatt med Finansminister Jan Tore Sanner om tiltakspakken mot korona